Anne-Lill Haabeth
71 sider
195,-
Johanne Klemetsens bodde på Håbeth utenfor Bjørnevatn under andre verdenskrig. Gjennom krigen korresponderte hun med sin sønn Alex, som var student ved NTH (dagens NTNU) i Trondheim. Brevene – 69 i alt – ble tatt vare på av Alex, og lå bortgjemt i godt over 50 år, uten at noen i familien kjente til dem.
Da brevene kom for dagen, skjønte familien fort at de satt på mye spennende og unik dokumentasjon som var viktig å ta vare på for ettertiden. Det som blir så spesielt er den sterke skildringen av hverdagslivet, av sorg, bekymring, matmangel, strev og glede. Det er vanskelig å holde tårene unna når man leser enkelte av brevene. Det er også en viss bitterhet i flere av brevene skrevet like etter krigen. Etter så strabasiøse år midt i en krig, opplever vi gjennom brevene at Øst-Finnmark er glemt. Folk sørpå har ikke hatt anelse om hvor ille situasjonen var her i Finnmark under okkupasjonen, og den stadige mangelen på alt av materialer, klær, tøy, sytråd og diverse nødvendige matvarer sliter på beboerne i Sør-Varanger.
Brevene er gitt en forsiktig språkvask og redigert til bokutgivelse av Johannes barnebarn, Anne-Lill Haabeth. Boka gis nå ut i tredje opplag til glede for stadig nye lesere.